Kirken, klima og grønn politikk.
I Aftenposten på mandag har Frank Rossavik en lesverdig kommentar som likevel åpner for et lite innlegg. Først en oppklaring av hvordan vedtaket på Kirkemøtet faktisk ble formulert. «Menneskets handlinger truer livet på jorden. Kirken er kalt til omsorg for alt det skapte. Derfor vil Kirkemøtet påvirke politikk og handlingsmønster ved blant annet å være en tydelig stemme i samfunnsdebatten, være en pådriver for at det norske samfunnet følger forskningsbaserte råd fra FN og IEA for å kunne oppfylle de forpliktelsene som ligger i Parisavtalen og bærekraftsmålene, be den norske regjering lytte til anbefalingen fra IEA`s rapport NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021 om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel.
Kirkemøtet bedrev ikke partipolitkk, men overlot det til regjeringen. Kirkemøtet vedtok ikke at oljeleting på norsk sokkel skulle stanses, men overlot det til regjeringen samtidig med en anbefaling om å lytte til anerkjente råd fra ulike ekspertgrupper.
Vedtaket må sees i en større sammenheng som kommer godt fram om hele vedtaket leses. Begrunnelsen finnes i følgende formulering; «Vår tro på Gud som skaper, frelser og livgiver av hele skaperverket og vårt selvbilde som mennesker som er skapt i Guds bilde, elsket, kalt til tro og sendt til å tjene forplikter oss til handling og forvalteransvar». Hele sak 15/21 på Kirkemøtet handler om å styrke den teologiske bevisstheten om sammenhengen mellom troen på Den treenige Gud og klima, miljø og bærekraft. Kirken har arbeidet med dette saksfeltet i mange år og vedtok allerede på Kirkemøtet 1996 uttalelsen «Forbruk og rettferd» som satte sakskomplekset med forbruk, rettferd miljø og bærekraftig utvikling på dagsorden for alvor. Klimaengasjementet har vært tilstede i kirken i flere tiår!
Jeg kan ikke se annet enn at kirken nettopp har, gjennom lang tid, utarbeidet en solid teologisk og etisk argumentasjon for vern av skaperverket, slik Frank Rossavik etterlyser. Asle Tojes påstand om at presteskapet er mer opptatt av å omfordele eiendom enn å snakke om Jesus Kristus, er jeg ikke i stand til å gjenkjenne som en sann beskrivelse av Den Norske Kirke.
«Mer himmel på jord» er overskriften på kirkens strategiplan. Så står det videre: «Den norske kirke er en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke som vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus». Strategien sprenger overflatiske forsøk på å sette dette inn i et partipolitisk høyre – venstre skjema, men heldigvis er det lenge siden kirken ikke våget å uttale seg om samfunnsmessige spørsmål. Den norske kirke har blitt tydelig og modig. Teologisk refleksjon har lagt grunnlaget.
Arild Mikkelsen
Leder i Tunsberg Bispedømmeråd.